Den gamle trehusbusetninga Gamle Lærdalsøyri
„161 smaa hus tæt sammen....“ – slik beskreiv Biskop Pontoppidan den gamle trehusbusetninga Lærdalsøyri på ei reise gjennom Lærdal i 1749. Til omkring 1860 opplevde handel og trafikk ei blomstringstid på Lærdalsøyri og var eit knutepunkt mellom aust- og vest Norge.
”161 smaa hus tæt til sammen....” slik såg biskop Pontoppidan Lærdalsøyri på ei reise gjennom Lærdal i 1749.
Mykje av bebyggelsen står som den sto den gongen. Husa har halde seg godt, og det kan vel koma seg av det turre klimaet me har her, som har den minste årsnedbøren på Vestlandet. Området omfattar eit bygningsmiljø med 170 verna bygningar. Du kan vandra inn i historien i dei smale gatene, og drøyma deg vekk om korleis livet var for strandsitjarane på Lærdalsøyri, fleire hundre år tilbake i tid.
Den gamle jektehamna, som har fått namnet Løytnantsbryggja, har attståande 7 av dei 9 orginale bygningane som sto oppført der. Det er verkeleg eit syn for auga når bilete speglar seg i vatnet. Bryggja er oppattkalla etter Løytnant Hans Lem, som utmerka seg under svenskekrigen 1807-09. Han var busett på Årdalstangen, men når det var eksis på Lærdalsøyri om sommaren, måtte han vera med.
Då budde han på løytnantsloftet, overetasjen i eit av nausta.
Ei soga fortel detta om lærdølene i Lærdalske lette infanteri-kompagni, som var i følgje med løytnanten i svenskekrigen; Då dei kom til svenskegrensa, og partane skulle gå til angrep på kvarandre, vart lærdølene svært ivrige. Dei ropa og gaula til kvarandre på sognamål, for å kommunisera og hjelpa kvarandre som best var. Svenskane hadde aldri høyrt slikt mål før, og vart redde for lærdølene. Dei trudde rett og slett dei var galne, og av skumlaste sort. Svenskane snudde på hèlen, og rømde attende til Sverige.
Men lærdølene har ikkje berre ei livsreddande dialekt å by på. Gamlegata held fortsatt susen i det historiske området. Dei gamle krambuene ligg som perler på ei snor, og har sal av variert utval. Økologisk og lokalt i gamle Lindstrømbui, som no går under namnet Smak av Sogn. Det finst diverse pynt, souvenirar og bruksting, samt noko for dei minste. Eller du kan nyta ein kopp kaffi, i litt andre omgjevnadar enn vanleg. Du kan gå på galleri, eller sjå kommunikasjonsutviklingen i post- og telemuseet.
Her er historiar bak kvart hushjørna, segner under kvar stein, og eventyr i kvar fjellside. Med andre ord,-vel verdt å få med seg.
Idag har Gamle Lærdalsøyri bevaringsstatus og du finn det trivelege bygningsmiljøet berre
400 meter frå ferieparken.